Trafikkskade

Trafikkskade: Blir du skadet i en trafikkulykke og får en trafikkskade, vil du kunne ha krav på erstatning fra trafikkforsikringsselskapet. En trafikkskade kan påføre deg utgifter og økonomisk tap i form av tapte inntekter, i verste fall resten av livet.

En trafikkskade er en personskade som er forårsaket av en bil eller annet motorisert kjøretøy i en trafikkulykke. Dette følger av bilansvarsloven, som i § 1 henviser til "skade som motorvogner gjer". Hvis du får en trafikkskade har du krav på erstatning uavhengig av om den som kjørte på deg har utvist skyld eller ikke, noe som betegnes som trafikkskadeerstatning. Advokat kan hjelpe deg med erstatningsberegningen.

Kravet rettes mot forsikringsselskapet, ikke mot skadevolder personlig.

Bilansvarsloven innebærer en særskilt ansvarsordning. Bakgrunnen er at trafikkskader forårsaket av biler er en av de mest fremtredende risikofaktorene i det moderne samfunnet. Lovgiver har derfor ønsket å sikre et sterkt vern av trafikkskadde, i tillegg til å beskytte eiere og brukere av bil mot personlig ansvar som kunne virket ruinerende. Selv om antallet alvorlige trafikkskader er redusert som følge av bedre veistandard og sikrere biler, skjer det fremdeles mange trafikkulykker hvert år. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det årlig skjer mer enn 8000 personskader i trafikken, og at antallet drepte var 125 i 2015.

Bilansvaret dekker både fysiske og psykiske skader.

Et viktig mål med bilansvarsloven er å sikre at den trafikkskadde får dekning for sine krav. Spesielt to situasjoner kan utfordre denne målsettingen, nemlig skader voldt av uforsikret eller ukjent bil. For begge situasjonene dekkes da skadelidtes krav gjennom en fellesforsikring av de forsikringsselskapene som er godkjent for den pålagte bilansvarsforsikringen. Denne "pool"-ordningen administreres av Trafikkforsikringsforeningen (TFF).

Årsakssammenheng

I tillegg til at det må foreligge et ansvarsgrunnlag, må også krav til adekvat årsakssammenheng være oppfylt for å kunne ha krav på erstatning. For det første må skadehendelsen ha ført til den anførte medisinske skadefølge. Dernest må den anførte medisinske skadefølge ha ført til det økonomiske tapet som kreves erstattet.

Temaet årsakssammenheng ved påståtte nakkeslengskader kan være relativt komplisert. Man bruker vanligvis en "firetrinns"-modell, som stikkordsmessig kan angis slik: 1) skadeevne, 2) akuttsymptomer, 3) brosymptomer og 4) forenelighetskriteriet/avgrensning mot andre mer sannsynlige årsaker. Hvert av de fire kriteriene må være oppfylt. Advokat kan hjelpe deg å undersøke om det er årsakssammenheng.

Bevisbyrde

Det er i utgangspunktet den trafikkskadde som må bevise at vilkårene for å kunne få erstatning er oppfylt, dvs den trafikkskadde har bevisbyrden. Dersom du ikke kan føre tilstrekkelige bevis for ditt tap, har du heller ikke krav på kompensasjon.

Erstatningsutmåling etter en trafikkskade

Utgangspunktet ved erstatningsutmålingen er at den trafikkskadde skal ha "full erstatning". Den trafikkskadde skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Den trafikkskadde skal likevel ikke tjene på skaden. De berikelser eller andre økonomiske fordeler som ansvarshendelsen medfører skal derfor komme til fradrag i erstatningsutmålingen.

Hovedregelen er at erstatningen skal tilkjennes som et engangsbeløp.

Tapsbegrensningsplikt

Den trafikkskadde har tapsbegrensningsplikt, og må derfor forsøke å begrense omfanget av skaden/tapet i den grad det er mulig. Hensynet bak tapsbegrensningsplikten er først og fremst å beskytte skadevolder, men også å hindre samfunnsøkonomisk ulønnsom verdiutnyttelse. Skadevolder bør ikke pålegges å måtte betale erstatning for et tap som den trafikkskadde kunne unngått gjennom rimelige mottiltak. Tapsbegrensningsplikten kan på den annen side ikke strekkes lenger enn dette. Den går for eksempel ikke så langt at den trafikkskadde må underkaste seg enhver medisinsk operasjon som kan begrense skaden. Hvor skadevolder hevder at den trafikkskadde kunne unngått tapet, må det derfor foretas en konkret balansering av den trafikkskaddes og skadevolders interesser.

Erstatningspostene i trafikkskadesaker

  • Erstatning for lidte utgifter. Det dreier seg om kompensasjon for direkte påførte utgifter fra skadetidspunktet frem til erstatningen skal utmåles. Det kan være behandlingsutgifter, reiseutgifter m.m.
  • Lidt inntektstap. Erstatningsposten omfatter tapte inntekter fra skaden oppstår og frem til utmålingstidspunktet.
  • Tap i fremtidig erverv. Denne tapspost omfatter tapt inntekt fra utmålingstidspunktet og frem til pensjonsalder.
  • Fremtidige utgifter. Dette omhandler stipulerte utgifter fra utmålingstidspunktet og frem til sannsynlig dødstidspunkt.
  • Menerstatning skal gi erstatning for tapt livsutfoldelse i perioden fra skaden skjedde til den trafikkskadde dør. Dette er en ikke-økonomisk tapspost.
  • Oppreisning. Oppreisning skal kompensere for tort og svie, som er en form for ikke-økonomisk tap. For å ha rett til oppreisning stilles det særskilte krav til ansvarsgrunnlaget. I motsetning til ved andre tapsposter er det ikke tilstrekkelig at skadevolder har opptrådt uaktsomt. Skadevolder må ha vist kvalifisert skyld ved å ha handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Medisinsk invaliditet

Begrepet henspeiler på de invaliditetstabeller som anvendes av NAV ved beregning av NAV ved beregning av visse typer trygdeytelser. Dette refererer seg kun til fysisk skade uten at økonomiske funderinger blir trukket inn. Det er denne formen for invaliditet som danner grunnlaget for utregning av menerstatning.

Valg av sakkyndige i trafikkskadesaker

I trafikkskadesaker er det ofte nødvendig å innhente uttalelser fra medisinske spesialister. En spesialisterklæring innhentes for å avklare de medisinske spørsmål som saken reiser. Hensikten er å få et best mulig grunnlag for de juridiske vurderinger som må gjøres. Det legges stor vekt på slike erklæringer, det er derfor viktig at man ikke velger sakkyndige helt tilfeldig. Den enkelte trafikkskadde har vanligvis ikke kjennskap til de forskjellige medisinske retninger eller spesialister på områdene. Det er derfor viktig at den trafikkskadde tar kontakt med advokat for å få vurdert de forslag forsikringsselskapene kommer med, før man aksepterer. Den trafikkskadde har ingen plikt til å godta de leger som forsikringsselskapene foreslår skal undersøke og utferdige spesialisterklæring i saken.

Behovet for juridisk bistand i forbindelse med trafikkskade

Under behandlingen av personskadesaken er den trafikkskadde ofte redusert som følge av den aktuelle skaden, og de fleste trafikkskadde har behov for bistand fra advokat med særlig kompetanse innen erstatningsrett. Dette er sentralt for å oppnå balanse i styrkeforholdet mellom partene, som ledd i å sikre grundig og forsvarlig opplysning av saken (bevisvurderingen). Skadevolder representeres i de fleste saker av et forsikringsselskap som har fagkompetente saksbehandlere/advokater og har også tilgang til medisinske spesialister. Det vil derfor kunne rokke ved legitimiteten i erstatningssystemet om den trafikkskadde ikke skulle få dekket utgiftene til juridisk bistand av skadevolder, derfor har den trafikkskadde krav på å få dekket kostnader til juridisk bistand på linje med andre merutgifter i saken.

Adgangen til etteroppgjør etter en trafikkskade

I utgangspunktet er et avsluttet oppgjør etter en trafikkskade bindende og endelig. Skadeutviklingen hos den trafikkskadde kan imidlertid føre til at forutsetningene som lå til grunn for oppgjøret, brister. Når etterfølgende utvikling fører til at den trafikkskadde får et større tap enn ventet, reises spørsmålet om det kan tas opp til ny behandling med sikte på et korrigerende etteroppgjør. Adgangen til etteroppgjør reguleres av flere regelsett. Hovedregelen som nevnes her er skadeerstatningsloven § 3-8 som hjemler en materiell revisjonsregel. Bestemmelsen gir rett til å kreve gjenåpning hvis "en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret". Skal gjenåpning skje, må det være "klar sannsynlighetsovervekt" for at gjenåpningen vil føre til en "vesentlig høyere erstatning".

Kontakt våre advokater

Vi svarer normalt samme eller neste virkedag.
Jeg bekrefter at jeg har lest og godkjent Codex sine personvernregler.
Våre ansatte Erstatning- og forsikringsrett:
FINN LINDE ERIKSEN Advokat og partner - Erstatning og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
HÅVARD L. BJØRNSTAD Advokat og partner – Erstatning- og forsikringsrett, arbeidsrett og corporate Codex Advokat Oslo
ISELIN ROGDABERG NÆS Advokatfullmektig - Erstatning og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
ANNE GRETHE KJELLAND Advokat - Erstatning Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 92 13 60 40
E-post:
kjelland@kjelland.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
FREDRIK LUND SKYBERG Senioradvokat - Arbeidsrett og corporate Codex Advokat Oslo
KARIN PAULINE GJERLAUG - Permisjon Advokat – erstatning- og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
MARGRETHE HANSEN Senioradvokat - Erstatning og corporate Codex Advokat Oslo
NATALIE NAINI Advokat - Erstatning og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 91 61 63 92
E-post:
natalie.naini@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
NILS PETER MUNCH-MØLLER Senioradvokat - Erstatning og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
OLE BREDER WAHL Senioradvokat - Erstatning Codex Advokat Oslo
SIV KATHRINE SKORSTAD Advokatfullmektig - Erstatning og forsikringsrett Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 92 69 03 37
E-post:
siv.skorstad@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
LINE NAJA RONANDER Advokat - Erstatning og forsikring Codex Advokat Oslo
NJAAL SLETTEBØ VIVE Advokat - Erstatning Codex Advokat Oslo