Formuesforholdet mellom ektefeller

Når to personer inngår ekteskap vil ekteskapsloven gi særlige regler for hvordan formuesforholdet skal være mellom dem under ekteskapet. Her er en kort innføring i noen sentrale begreper:

Felleseie

Dersom det ikke er inngått særskilte avtaler mellom ektefellene om formuesordningen, er hovedregelen at ektefellene har felleseie. Felleseie inntrer således automatisk når partene gifter seg.

Felleseie medfører ikke begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler utover de som er nevnt under punktet om råderetten. Det er viktig å merke seg at felleseie ikke betyr det samme som sameie.

Ved et skifte skal verdien av felleseie i utgangspunktet likedeles. Men verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet eller har fått i arv eller gave under ekteskapet kan holdes utenfor delingen – skjevdeles.

Skjevdeling

For at en verdi skal kunne skjevdeles, må den klart kunne ”føres tilbake til” midler en ektefelle hadde enten da ekteskapet ble inngått, eller senere har mottatt i form av arv eller gave fra andre enn ektefellen.

Særeie

Ektefellene har anledning til å avtale særeie som formuesordning i stedet for felleseie. Avtale om særeie må inngås i form av ektepakt, og kan omfatte enten samtlige eiendeler eller bare deler av ektefellenes eiendeler. Det er viktig å merke seg at det stilles strenge formkrav til en ektepakt. 

Sameie

Eiendeler som ektefellene felles erverver, blir sameie mellom dem. Sameie kan dessuten oppstå ved at man har felles økonomi, ved avtale, mv. I hovedsak kan en ektefelle råde over sin andel av eiendelen. Klarhet i hvor store eierandelene er, vil ha betydning for hva man kan råde over under ekteskapet, herunder hvilke disposisjoner man kan gjøre, som å gi bort gaver, selge, testamentere bort, mv. Eierandelene vil også være avgjørende ved et skifteoppgjør

Råderett

Under ekteskapet har hver av ektefellene i utgangspunktet fri rådighet over egne eiendeler og verdier, uavhengig av om ektefellene har felleseie eller særeie. Råderetten gjelder både for det som er anskaffet før ekteskapet, samt det som er anskaffet under ekteskapet. Fri råderett innebærer i praksis at en ektefelle fritt kan selge, gi bort, og forbruke egne eiendeler og verdier. Ektefellene har imidlertid ikke rett til å råde over det den andre ektefellen eier. 

Reglene om at hver av ektefellene råder fritt over det som er sitt, gjelder med enkelte begrensninger. Visse disposisjoner krever den andre ektefellens samtykke. Begrensningene gjelder ved salg eller pantsettelse av fast eiendom som benyttes som felles bolig, samt oppsigelse av bolig som benyttes som felles bolig. Det kreves også samtykke dersom man ønsker å disponere over løsøre som tilhører felles innbo, eller er til barnas personlige bruk. 

Dersom en av ektefellene uten "skjellig grunn" nekter å gi sitt samtykke, kan skifteretten gjøre dette. Videre kan man kreve en avtale omgjort dersom en av ektefellene har foretatt disposisjoner uten samtykke, i de tilfeller hvor dette er nødvendig.

Les mer på vår nettside: www.familierettsadvokater.no eller ta kontakt med oss i Codex Advokat for en uforpliktende prat.

Kontakt våre advokater

Vi svarer normalt samme eller neste virkedag.
Jeg bekrefter at jeg har lest og godkjent Codex sine personvernregler.
Våre ansatte Familierett:
ANDREAS POULSSON Senioradvokat - Familierett og arv Codex Advokat Oslo
OLE ANDRÉ TVEIT Senioradvokat - Familierett og arv Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 95 16 46 38
E-post:
ole.tveit@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
VEGARD SKAUG Advokatfullmektig – Familierett Codex Advokat Oslo
Mobil:
+ 47 90 64 18 81
E-post:
vegard.skaug@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
HELENE MYROLD Advokatfullmektig – Familierett og arv Codex Advokat Oslo
MARTE B. DEICHMAN-SØRENSEN Advokatfullmektig – Familierett og arv Codex Advokat Oslo
MARTHE BRAAVOLD JOHANSEN Advokat - Familierett, arv og arbeidsrett Codex Advokat Oslo
SUSANNA HJELSET HOLTH Advokatfullmektig – familierett og arv (permisjon) Codex Advokat Oslo