Testament

Testament er en skriftlig ensidig disposisjon, som bestemmer hva som skal skje med en persons eiendeler og formue når vedkommende er død. Testament er nødvendig for å foreta dødsdisposisjoner, der man disponerer med døden for øyet hva som skal skje med en eller flere formuesgjenstander og verdier etter sin død

Hvis det ikke foreligger testament vil arveloven fullt ut regulere fordelingen av arven etter en persons død. Hvorvidt den enkelte mener det er nødvendig å opprette et testament, beror på en konkret vurdering av om man ønsker en annen fordeling enn det lovens regler gir anvisning på, for å sikre en best mulig fordeling av sine eiendeler etter ens død. Hvis man ønsker en annen fordeling enn det lovens regler tilsier, må man opprette et testament.

Les mer om arv etter testament her

Testasjonsadgang

Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren har fri testasjonsadgang. I praksis foreligger det imidlertid en relativt omfattende begrensning i denne friheten. Når arvelateren etterlater seg livsarvinger (barn eller barns etterfølgere), er to tredjedeler av arven forbeholdt disse. Dette kalles pliktdelsarven. Dette innebærer at en arvelater med livsarvinger kun kan disponere over en tredjedel av arven i et testament, ofte betegnet som den frie tredjedel. Men hvis avdøde også etterlater seg ektefelle, er ¼-del av arven forbeholdt ektefellen. Både ektefellearven og pliktdelsarven kan på visse vilkår begrenses, slik at den frie delen av arven som kan disponeres gjennom testament blir større og desto større formue arvelater etterlater seg jo større verdier kan man disponere gjennom testament.

Et testament som inneholder testamentariske disposisjoner på tvers av arvelovens ufravikelige regler om pliktdelsarv, vil være helt eller delvis ugyldig.

Les mer om testasjonsadgang her

Formkrav

Et testament må oppfylle arvelovens formkrav om skriftlighet og tilstedeværelse av to vitner for å få rettsvirkning. Både testator og vitnene må være myndig for at testamentet skal være gyldig opprettet. Begge vitnene må være til stede samtidig og vite at dokumentet er et testament. Testator skal altså mens vitnene er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal også skrive navnene sine på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske. Vitnene kan ikke være begunstiget i samme testament

Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil testamentet være ugyldig.

Det er imidlertid et unntak fra de strenge formkravene dersom vilkårene for et nødtestament er oppfylt. Et nødtestament vil for eksempel kunne være gyldig dersom arvelateren vet at han eller hun vil dø før det er mulig å utarbeide et testament som oppfyller formkravene.

Les mer om formkrav til testament her

Viktig med klar ordlyd

Ved utformingen av et testament er det viktig at testamentet er klart og tydelig formulert.

Hvis ordlyden i testamentet er uklar vil testamentet måtte tolkes for å kartlegge testators siste vilje. I henhold til arveloven er det en utpreget subjektiv vilje man skal finne frem til, og man må da søke å finne ut hva testator mente med de valgte ord og begreper i henhold til testators egen subjektive forståelse. Dersom det ikke lar seg gjøre å utlede arvelaters ønske klart, vil konsekvensen i praksis kunne være at testamentet ikke kan legges til grunn.

Skillet mellom livs- og dødsdisposisjon

Utgangspunktet er at enhver kan gi bort hele sin formue i levende live, uten at arvelovens regler kommer inn i bildet. Foreldre kan for eksempel gi bort hele sin formue til en av sine barn eller til fremmede, uten at det krenker reglene om pliktdelsarv eller krever testaments former. Ved disposisjoner gjort i levende live og som har realitet for giver og mottaker kaller man en livsdisposisjon.

Hvis derimot gaven er gitt mens man juridisk sett befinner seg på ”dødsleiet” eller gaven ikke er ment å skulle oppfylles før etter giverens død, slik at gaveoverføringen var uten realitet for giver, snakker man om en dødsdisposisjon.

Rettsvirkningen av at en gaveoverføring anses som en dødsdisposisjon er at disposisjonen blir ugyldig, dersom formkravene for testament i arveloven ikke er oppfylt i forhold til disposisjonen og dødsdisposisjon kan heller ikke stride mot pliktdelsreglene i arveloven.

Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner kan derfor ha betydning for disposisjonens gyldighet på flere måter, og det er således viktig å være oppmerksom på dette skillet ved utarbeidelsen av testamentet.

Les mer om livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner

Arveavgift

Etter arveavgiftsloven svarer man arveavgift av all arv. Det samme gjelder bl.a. for gave til:

a) Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven.

b) Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament.

Men gjennom planlegging og fordeling av arven i levende live, er det mulig å overdra eiendeler og verdier til arvinger økonomisk gunstigere enn ved å vente til ens død. I tillegg vil konflikter mellom arvingene kunne forebygges, dersom man på en klar og tydelig måte på forhånd har tatt stilling til hvordan arven skal fordeles.

Også utarbeidelse av et testament vil i mange tilfeller være en nødvendig del av en slik arveplanlegging.

Les mer om arveavgift her

Bistand til utarbeidelse av testament

Dersom du er usikker på hvordan du kan fordele arven i et testament, om formkravene i ditt testament er oppfylt, om ordlyden er tilstrekkelig klar, eller er usikker på om arven bør fordeles som livs- eller dødsdisposisjon, kan det ofte lønne seg å konsultere en advokat før testamentet underskrives og legges i skuffen.

En investering i form av noen timers advokatbistand når du vurderer å skrive et testament, vil i mange tilfeller kunne spare deg og dine arvinger for både en unødig arveavgift og en uønsket fordeling av arven.

Våre advokater bistår deg ved spørsmål om testament!

Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem. Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.

Vi bistår klienter over hele landet. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Kontakt våre advokater

Vi svarer normalt samme eller neste virkedag.
Jeg bekrefter at jeg har lest og godkjent Codex sine personvernregler.
Våre ansatte Familierett:
ANDREAS POULSSON Senioradvokat - Familierett og arv Codex Advokat Oslo
OLE ANDRÉ TVEIT Senioradvokat - Familierett og arv Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 95 16 46 38
E-post:
ole.tveit@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
VEGARD SKAUG Advokatfullmektig – Familierett Codex Advokat Oslo
Mobil:
+ 47 90 64 18 81
E-post:
vegard.skaug@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
HELENE MYROLD Advokatfullmektig – Familierett og arv Codex Advokat Oslo
MARTE B. DEICHMAN-SØRENSEN Advokatfullmektig – Familierett og arv Codex Advokat Oslo
MARTHE BRAAVOLD JOHANSEN Advokat - Familierett, arv og arbeidsrett Codex Advokat Oslo
SUSANNA HJELSET HOLTH Advokatfullmektig – familierett og arv (permisjon) Codex Advokat Oslo