Know how

Know how er et begrep man har lånt fra engelsk som kan oversettes til norsk med "viten".  Det er den samlede kunnskapen en person eller et foretak har ervervet over tid under utførelsen av oppgaver relatert til bedriften, ofte av teknisk art, en kunnskap som i mange tilfeller foretaket er alene i å besitte.

Høyesterett beskrev det rettslige begrepet i Noflottør-dommen i 1964.

"Med «know how» forståes vanligvis den samling av tekniske detaljer, kunnskaper og erfaringer som samlet kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne, men som hver for seg kan synes ubetydelige. Begrepet dekker således hovedsakelig området mellom bedriftshemmeligheter og allmenn teknisk viten. Det kan også overlappe disse områdene og særlig da det siste. Inneholder «know how» en bedriftshemmelighet må den behandles som sådan, men ellers ikke."

Lagmannsretten har i nyere tid behandlet begrepet i Roxar-saken- LG-2003-8617 som gjaldt utnyttelse av en flerfasemåler. Produsenten saksøkte en konkurrent som utviklet et tilsvarende produkt takket være bidrag fra tidligere ansatte hos produsenten. Retten mente at know how er en bedriftshemmelighet, og tilkjente erstatning.

Lagmannsretten kom frem til at "den sum av viten som ligger til grunn for Fluentamåleren i den utforming den hadde høsten 1998, representerer en bedriftshemmelighet slik dette uttrykket må forstås etter markedsføringsloven § 7."

Know how kan, i mangel av annen IPR, være bedriftens viktigste immateriell eiendel. Den har fordelen av å våre hemmelig i motsetning til patent-, og designrettigheter som er offentlige.

Know how som sådan er ikke direkte regulert i lovgivningen. Det foreligger imidlertid et forslag til direktiv om bedriftshemmeligheter som også omfatter know how. Direktivet vil også måtte tas inn i norsk rett. Know how kan også være beskyttet gjennom ulovfestede regler om lojalitetsplikt i avtaleforhold, og grunnleggende obligasjonsrettslige prinsipper.

I forslaget til direktivet behandles know how som en "trade secret" og denne defineres som "[not] generally known among or readily accessible to persons within the circles that normally deal with the kind of information in question" og som har en " commercial value because it is secret" og som er underlagt "reasonable steps under the circumstances, by the person lawfully in control of the information, to keep it secret."

I Norge har man i lang tid behandlet know-how som bedriftshemmelighet – mfl. § 28 og ved tilfeller av teknisk kunnskap, som teknisk hjelpemiddel etter mfl. § 29. Utnyttelse av andres know-how i konkurranseforhold kan også vernes etter det alminnelige prinsippet om god forretningsskikk i mfl § 25.

Det er i norsk praksis og i teori lagt til grunn at viten må tilfredsstille følgende krav for å være beskyttet som bedriftshemmelighet.

  • Den må være spesifikk for bedriften

  • Ikke kjent for andre

  • viktig for bedriftens konkurranseevne

  • Den må ha vært gjenstand for beskyttelsestiltak

  • Den omfatter ikke ansattes kunnskap og erfaring vunnet i et arbeidsforhold.

  • Den må kunne overføres til andre

Know how søkes ofte regulert på privatrettslig grunnlag i avtaler mellom teknologibedrifter og andre, og særlig gjennom konfidensialitetsavtaler, eller såkalte NDAs.

Det anbefales at bedriftene har rutiner for beskyttelse av know how samt at denne beskyttes i alle avtaler selskapet inngår med tredjemann og som involverer å gi tilgang til know how. Det viktigste er at alle ansatte og samarbeidspartnere får en klar definisjon av hvilken informasjon som er bedriftens know how.

I Codex har vi lang erfaring med know how spørsmål, herunder kontraktsklausuler og tvister. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

 

Kontakt våre advokater

Vi svarer normalt samme eller neste virkedag.
Jeg bekrefter at jeg har lest og godkjent Codex sine personvernregler.
Våre ansatte Teknologi, IPR og Media:
ESPEN JUUL HAUGAN Advokat og partner - Corporate, teknologi, IPR og media Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 92 80 62 22
E-post:
espen.haugan@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
MORTEN BRYN Advokat - Corporate og IPR Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 45 03 27 48
E-post:
morten.bryn@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
THOMAS HEM Senioradvokat - Corporate, kontraktsrett, selskapsrett, arbeidsrett, teknologi, IPR og media Codex Advokat Oslo
Mobil:
+47 98 05 25 45
E-post:
thomas.hem@codex.no
Pressebilde:
Last ned her
V-Card:
Last ned her
KRISTOFFER LEIKANGER BREIVIK Advokat - Teknologi, IPR og media Codex Advokat Oslo
NINA GRÜNER SØILAND - Permisjon Advokat - Arbeidsrett Codex Advokat Oslo