Verdens første klimanøytrale advokatfirma

Hensynet til barna

Hva er egentlig det beste for barna når foreldrene går fra hverandre? – Det finnes ingen enkel norm, fordi det må vurderes ut ifra hvert enkelt barns beste, sier Susanna Holth i Codex Advokat.

Foreldre ønsker det beste for barna sine. Men når foreldrene går fra hverandre må de ta stilling til hvor barna skal bo fast, og hva slags samvær de skal ha med de minste. Lovens utgangspunkt er at dette skal bestemmes ut ifra hva som er til barnets beste.

– Men hva er det beste for barnet i din sak? Det er ingen presumpsjon for at verken mor eller far vil skape den beste omsorgsbasen for barna sine. Det er heller ingen uforbeholden regel at du har rett til samvær med barnet ditt, sier advokatfullmektig Susanna Holth. Hun jobber med familierett i Codex Advokat, og har blant annet skrevet masteroppgave om «barns medbestemmelsesrett i foreldretvister».

Holth understreker at det aller beste for både foreldrene og barna, er at foreldrene selv blir enige om fast bosted og samvær. Verken foreldre eller barna er tjent med en konflikt rundt dette, og for barna kan det være skadelig dersom foreldrene ikke greier å skjerme barna for konflikten.

– I noen tilfeller er det for øvrig umulig å bli enige, og saken må bringes inn for domstolene.

Rettsavgjørelse

Hos domstolene vil det bli oppnevnt en sakkyndig, ofte en psykolog, som har særlig barnefaglig kompetanse. Dette er viktig støttespiller for domstolen, og kan gjøre vurderinger som er vanskelig for domstolen å mene noe om. Det vil først holdes et saksforberedende møte, der foreldrene får anledning til å fortelle sin side av saken. Domstolen og den sakkyndige vil ofte prøve å få foreldrene til å komme til enighet i det saksforberedende møte, men hvis dette ikke er mulig vil det settes en dato for en hovedforhandling.

– Det finnes ikke så mange rettsavgjørelser som gir klare holdepunkter for hvordan man skal vurdere spørsmålet om barnets beste i barnefordelingssaker. Det er likevel utviklet seg noen retningslinjer for vurderingen. Dette er blant annet prinsippet om status quo, risiko ved miljøskifte og barnets tilknytning til hver av foreldrene. I tillegg vurderes foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevner, best mulig samlet foreldrekontakt og at søsken skal holdes samlet, sier Holth.

Barnets mening

Holth poengterer også viktigheten av barnets egen mening.

– Selv om barnet ikke selv er part i en barnefordelingssak, har barnet en rett til å uttale seg, og uttalelsene skal vektlegges i tråd med alder og modning.

Loven sier at barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne standpunkter, har en uforbeholden rett til å uttale seg. Barnet har ingen plikt til å uttale seg, men skal få si sin mening om barnet selv ønsker dette. Det er ofte den sakkyndige som snakker med barnet om hva barnet selv mener, men i noen tilfeller snakker også dommeren med barnet direkte.

– Det er viktig at foreldrene ikke forsøker å påvirke barnet, men lar barnet fritt få uttale det barnet selv ønsker, sier Holth, og legger til:

– Mange tror at barnet kan bestemme selv når det fyller 12 år, men dette stemmer ikke helt. Barnets mening skal da veie tungt i vurderingen, men barnet har ingen selvbestemmelsesrett i spørsmålet om fast bosted og samvær før det fyller 18 år.

Helhetsvurdering

Vurderingen av barnets beste beror på en helhetsvurdering. I noen saker vil ett moment være helt avgjørende i saken, for eksempel dersom et lite barn er særlig sterkt knyttet til moren. I andre saker vil det ikke være noen momenter som er spesielt fremtredende, og avgjørelsen vil måtte treffes basert på en helhetsvurdering av alle momentene samlet sett.

– Det er derfor vanskelig å si noe generelt om hva som er viktig i barnefordelingssaker. Man må gjøre en konkret vurdering av hver enkelt sak, sier Holth.

Selv om foreldre har en avtale, eller domstolen har truffet en avgjørelse, kan det være forhold hos barna eller foreldrene som endrer seg, og gjør at den eksisterende avtalen eller avgjørelsen ikke er til barnets beste lenger. Avtaler og avgjørelser på dette området er annerledes enn for andre rettsområder, fordi man kontinuerlig skal ta hensyn til hva som er barnets beste i dag.

– Foreldrene bør derfor være flinke til å vurdere om de skal gjøre endringer, dersom hensynet til barnet tilsier det. Dette gjør også for at det er en lavere terskel for å bringe en foreldretvist inn for domstolene på nytt. Det må for øvrig være en konkret og påviselig endring i saken som gjør det nødvendig med en ny behandling, sier Holth.

Advokaten hjelper deg!

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss.

Ring +47 22 93 38 50 eller send en e-post til advokat@codex.no

Fant du det du lette etter?